Ja, kredittkort er både lurt og dyrt å ha – om hverandre!
Vi i Kredittkortduden syntes det er interessant at man på den ene siden kan tjene penger på å bruke kredittkort smart, men også betale dyrt dersom man bruker kredittkortet uten å tenke. Nær sagt alle norske kredittkort blir gitt ut til kunder med følgende betingelser:
- De er gratis å søke om (og få innvilget).
- Har ikke noe årsgebyr.
- Og gir veldig ofte gratis forsikringer, cashback og rabatt på ulike varer og tjenester.
Mange kunder tenker derfor:
«Hvordan i huleste kan banken tjene penger på dette? Går de ikke i tap ved å tilby så gunstige kort?»
Derfor har vi skrevet denne artikkelen hvor går vi nærmere inn på hvordan kredittkortselskapene tjener penger.
På den måten håper vi at det vil bli litt lettere å velge riktig kredittkort.
Innhold
Renteinntekter på kredittkortgjeld
Når kortholdere bruker kredittkortet til å foreta kjøp eller ta ut kontanter, starter en såkalt rentefri periode å løpe. Denne perioden ligger vanligvis på rundt 30-60 dager. Hvis kunden betaler hele lånet sin innen denne rentefrie perioden, vil det ikke påløpe noen rentekostnader.
Da har du benyttet deg av kredittkorttet for å få et gratis lån.
Dessverre er det ikke alle kredittkort-kunder som er like disiplinerte. Pent sagt.
Hvis kortholderen derimot ikke betaler hele saldoen ved forfall, begynner kredittkortselskapet å belaste renter på den gjenværende saldoen. Rentesatsen som påløper varierer stort fra kort til kort, og den er ofte ganske høy sammenlignet med andre typer lån som for eksempel forbrukslån. Du bør ikke bli overrasket dersom du ser effektive renter opp mot 25-30 % på norske betalingskort.
Renteinntekter er en av de viktigste inntektskildene for kredittkortselskapene. Når renter blir belastet på kortholderens saldo, genererer selskapet en jevn strøm av inntekter. Disse renteinntektene kan være svært lønnsomme, spesielt hvis kortholderne bærer en høy saldo over lengre tid.
I 2023 kom det ut en artikkel som viste at DNB aldri har tjent mer på kundene sine – og hvor primærinntekten stammet fra rentekostnader.
Renteeksempel kredittkort
Ønsker du å se et renteeksempel som visre hvor mye kredittkortselskapet tjener på en ubetalt kredittkortregning?
Da setter vi opp det i en tabell.
Her er en tabell som viser totalkostnaden for et kredittkort med en rente på 25% og en brukt kredittramme på 25000 kr over en periode på 1 år:
| Måned | Innledende balanse | Månedlig rente | Rente (inntekt til kredittkortselskap) |
| 1 | 25000 kr | 25% / 12 | 520.83 kr |
| 2 | 25520.83 kr | 25% / 12 | 531.67 kr |
| 3 | 26052.50 kr | 25% / 12 | 542.71 kr |
| 4 | 26603.21 kr | 25% / 12 | 554.03 kr |
| 5 | 27157.24 kr | 25% / 12 | 565.73 kr |
| 6 | 27722.97 kr | 25% / 12 | 577.71 kr |
| 7 | 28300.68 kr | 25% / 12 | 589.98 kr |
| 8 | 28890.66 kr | 25% / 12 | 602.54 kr |
| 9 | 29493.20 kr | 25% / 12 | 615.39 kr |
| 10 | 30108.59 kr | 25% / 12 | 628.54 kr |
| 11 | 30737.13 kr | 25% / 12 | 641.99 kr |
| 12 | 31379.12 kr | 25% / 12 | 655.74 kr |
Gebyrer (for eksempel uttak i minibank)
Men det er ikke bare renteinntekter som gjør at kredittkortselskapene tjener penger.
Her er noen andre inntektskilder:
- Uttaksgebyr: Når kortholdere bruker kredittkortet til å ta ut kontanter i minibanker, påløper ofte et gebyr. Dette gebyret betales direkte til kredittkortselskapet. Uttaksgebyrene kan være en prosentandel av det uttatte beløpet eller en fast avgift per uttak. Dette er en måte for kredittkortselskapet å tjene penger på kortholderens behov for kontanter, som vanligvis anses som en høyrisiko-transaksjon. Gebyrene er spesielt høye i utlandet. Du bør lese vår guide til smart kredittkortbruk i utlandet dersom du er usikker på hvordan du bør bruke kortet utenlands.
- Forsinkelsesgebyr: Hvis kortholdere ikke betaler minimumsbeløpet eller hele saldoen sin innen forfallsdatoen, påløper det ofte et gebyr. Dette gebyret belastes som en straff for å ikke oppfylle betalingsforpliktelsene i tide. Forsinkelsesgebyr kan variere i størrelse, avhengig av kredittkortselskapet og kortholderens betalingshistorikk.
- Overtrekksgebyr: Hvis kortholder overskrider den fastsatte kredittgrensen på kortet sitt, kan det påløpe et overtrekksgebyr. Dette gebyret belastes som en ekstra kostnad for å utvide kreditten utover det som er avtalt. Overtrekksgebyret bidrar til å dekke risikoen som kredittkortselskapet påtar seg ved å tillate kortholdere å bruke mer enn sin tildelte kredittgrense.
- Årsgebyr: Årsgebyr på kredittkort er enda en måte mange kredittkortselskaper tjener penger på. Selv om mange kredittkort i dag kommer uten årsgebyr, er dette fremdeles en populær måte for kredittkortselskapene å sikre seg ekstra inntekt.
Valutapåslag i utlandet
Når kortholder bruker kredittkortet sitt til å foreta transaksjoner i en annen valuta enn den som er oppgitt i kontoen deres, påløper det ofte et valutapåslag.
Dette gebyret reflekterer kostnadene og risikoen knyttet til valutavekslingen og bidrar til kredittkortselskapets inntekter.
Du vil ofte se at valutapåslaget på norske kort ligger mellom 1.75 % – 2.25 %.
Samarbeid og partnerskap
Samarbeid og partnerskap gir kredittkortselskaper muligheten til å utvide kortselskapets markedsføringseffekter, øke transaksjonsvolumet og bygge lojalitet blant kortholdere.
Det gir også partnerbedriftene en mulighet til å tiltrekke seg flere kunder og dra nytte av den eksisterende kundebasen til kredittkortselskapet.
Dette skaper en vinn-vinn-situasjon der både kredittkortselskapet og partnerbedriftene kan øke inntektene sine.
Dette er altså en «du klør min rygg og jeg klør din rygg»-situasjon:
- Butikken får flere kunder på grunn av at bankkunden får billigere produkter/tjenester.
- Og kredittkortselskapet får flere kunder fordi nordmenn aldri sier nei til å spare noen kroner.
Genialt, ikke sant?
Eksempler:
1. Markedsføring: Kredittkortselskaper inngår ofte samarbeid med andre bedrifter, for eksempel flyselskaper, hoteller, butikker eller kjøpesentre. I disse samarbeidene betaler partnerbedriftene ofte markedsføringsutgifter til kredittkortselskapet. Disse avgiftene kan være basert på forskjellige faktorer, for eksempel antall kunder som blir henvist fra kredittkortselskapet, eller prosentandelen av salg som genereres gjennom kredittkortet.
2. Deling av inntekter: En annen modell som ofte blir brukt for å tjene penger er å inngå avtaler om deling av inntekter med partnerbedrifter. Dette betyr at en andel av inntektene som genereres fra transaksjoner utført med kredittkortet i partnerbedriftens nettverk, blir overført til kredittkortselskapet.
Dette er spesielt relevant for co-branded kredittkort, som for eksempel Shell Mastercard, som er utstedt i samarbeid mellom kredittkortselskapet og Shell.
3. Fordelsprogrammer: Kredittkortselskaper kan tilby fordelsprogrammer og lojalitetsprogrammer for kortholdere i samarbeid med partnerbedrifter. For eksempel kan kredittkortselskapet samarbeide med flyselskaper for å tilby bonuspoeng til kortholdere som bruker kredittkortet til å bestille flyreiser.
Partnerbedriftene betaler ofte en avgift eller andel av salget for å delta i disse fordelsprogrammene og dra nytte av markedsføringen til kredittkortselskapet.
4. Eksklusive tilbud: Kredittkortselskaper kan også forhandle eksklusive tilbud og rabatter med partnerbedrifter. Disse tilbudene er ofte tilgjengelige bare for kortholdere som bruker kredittkortet, og partnerbedriftene kan betale en avgift eller kommisjon til kredittkortselskapet basert på salget som genereres gjennom disse tilbudene.
Slik tjener Visa og Mastercard penger
Visa og Mastercard tjener hovedsakelig penger gjennom følgende inntektskilder:
- Transaksjonsgebyrer
- Lisensavgifter
- Andre samarbeid
Det er verdt å merke seg at både Visa og Mastercard er betalingsnettverk og tilbyr ikke direkte kreditt til forbrukere. Inntektene de genererer kommer fra gebyrer og avgifter som er relatert til behandling og godkjenning av korttransaksjoner gjennom deres betalingsnettverk.
Basert på våre undersøkelser, fant vi ut at veldig mange nordmenn er nysgjerrige på Visa og Mastercard. Derfor skrev vi en hel artikkel dedikert til disse betalingssystemene. Den artikkelen er veldig populær – og du kan finne den ved å klikke her.
Spørsmål og svar – FAQ
Hvordan tjener en bank penger?
Banker tjener vanligvis penger gjennom følgende tiltak:
- Renteinntekter (renter på utlån, boliglån, forbrukslån osv.)
- Gebyrinntekter (konto- og transaksjonsgebyrer, lånegebyrer osv.)
- Provisjonsinntekter (fra salg av finansielle produkter som forsikringer, investeringer osv.)
- Valutaveksling
- Rentemargin (forskjellen mellom renteinntekter og rentekostnader)
- Avgifter for banktjenester (f.eks. kontoavgifter, kortavgifter osv.)
- Inntekter fra verdipapirhandel og investeringsvirksomhet
- Inntekter fra eiendom (utleie av banklokaler eller eiendomsinvesteringer)
- Bankgarantier og sikkerhetsstillelser
- Inntekter fra finansiell rådgivning og konsulenttjenester
Hvorfor er det lurt med kredittkort?
Det å ha et kredittkort kan være lurt av følgende grunner:
1. Kredittkort gir deg en praktisk og rask betalingsmetode, spesielt for online kjøp eller når du ikke har kontanter tilgjengelig.
2. Mange kredittkort tilbyr belønningsprogrammer som gir cashback, poeng eller rabatter på kjøp. Dette kan gi økonomiske fordeler som gjør at du kan spare penger med kredittkortet.
3. Kredittkort gir ofte ekstra sikkerhet og beskyttelse for kjøp (kjøpsforsikring). Du kan ha rett til refusjon eller konfliktløsning hvis det oppstår problemer med kjøpet.
4. Noen kredittkort tilbyr fordeler som reiseforsikring, avbestillingsbeskyttelse, prioritert ombordstigning eller tilgang til flyplasslounger, som kan være nyttig når du reiser.
Kan man tjene penger på kredittkort?
Ja, ved å bruke kredittkortet smart kan man tjene penger på kredittkortet. Dette gjøres ved å utnytte fordelsprogrammer, bonuser og cashback.
Norske banker går med gigantoverskudd hvert år
Hvert år rapporterer norske banker milliardoverskudd, drevet av høye rentemarginer, gebyrinntekter og effektiv drift.
Selv i perioder med økonomisk usikkerhet har de største bankene i Norge opprettholdt solide resultater, mye takket være økte utlånsrenter og en stabil økonomisk modell.
Rentemarginer og gebyrer gir rekordinntekter
Den største inntektskilden for norske banker er forskjellen mellom innlåns- og utlånsrenter, kjent som rentemarginen. Når styringsrenten øker, justerer bankene raskt opp utlånsrentene, mens innskuddsrentene ofte følger etter i et tregere tempo. Dette skaper økte inntekter, særlig på boliglån og forbrukslån.
I tillegg tjener bankene betydelige summer på gebyrer knyttet til kredittkort, betalingsløsninger og ulike banktjenester. Kombinasjonen av rentemarginer og gebyrinntekter har gjort at banker som DNB, SpareBank 1 og Nordea kan rapportere milliardoverskudd år etter år, selv i økonomisk turbulente tider. Selv om dette gir stabilitet i det finansielle systemet, har det også ført til debatt om hvorvidt norske bankkunder betaler for mye for sine lån og tjenester.